Pukkellaksen (her fra Finnmark) har begynt å få fotfeste på Svalbard også. Hva betyr det for den lokale sjørøyebestanden?

Pukkellaks på Svalbard

Tidligere har sjørøya vært enerådende på Svalbard, men nå er pukkellaksen på plass. Hvordan vil dette gå? Her kan du lese om et pågående forskningsprosjekt (engelsk tekst). Vi tar også med at Veterinærinstituttet har organisert helseovervåking av pukkellaks i Norge i årene 2019, 2021 og 2023. Helseovervåking i 2023 påviste heldig vis ikke alvorlige meldepliktige fiskesykdommer hos pukkellaks.

Fiskehelserapporten

Veterinærinstituttet overrakte nylig Fiskehelserapporten 2023 til Mattilsynet. Der rapporteres det at 62,8 millioner laks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) døde i sjøfasen av produksjonen. I tillegg døde 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram fra settefiskproduksjon på land i 2023. Samlet døde det altså 105,4 millioner oppdrettslaks og regnbueørret i 2023.

Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår utmerket seg som de største helseutfordringene. Norske Lakseelver påpeker, som alltid, at grenseverdien er nådd for villaksen for lengst og at oppdretterne nå begynner å ta inn over seg konsekvensene av å fortsette med åpne merder. Problembeskrivelsen til Reddvillaksen, som vi lenket til i forrige nyhetsbreb, fortjener å bli gjentatt.

Statskog åpner opp i Stjørdalselva

Det har knyttet seg spenning til hvordan Statskog ville håndtere laksefisket i øvre del av Stjørdalsvassdraget etter at staten kjøpte den gigantiske eiendommen Meraker Brug for 2,65 milliarder i 2022. I 2023 var det ingen endringer, men nå har Statskog annonsert hvordan de deler opp elvestrekket og fisket. Dette er et interessant aronderingsprosjekt, som vil bli tema for en artikkel i neste utgave av Villaksnytt. I mellomtiden kan du lese mer her.

Mere nedbør – hvordan tilpasse vannkraft og laks?

Forskningsinstitusjoner og vannkraftprodusenter skal sammen finne ut av hvordan vannkraftsystemet kan tilpasse seg et nytt klima i et nytt forskningsprosjekt som kalles ReAdapt.

Laks får et spesielt fokus i ReAdapt, siden dette er en art som reagerer relativt raskt på endringer i de fysiske forholdene. På Ims i Rogaland skal forskerne se på hvordan laksen reagerer på ulike vannføringer og vanntemperaturer. Dette skal igjen brukes i modeller for vekst og utvikling av laks.

SINTEF, NINA, NTNU og flere andre institusjoner står bak prosjektet, som er finansiert av Norges Forskingsråd. Du kan lese mer hos Sintef

Restaureringsseminar: Frie fiskeveier og samferdsel

Kulvertrør hindrer fisken i å vandre, og skaper uønskede brudd i blågrønn infrastruktur. Dette strider med gjeldende målsettinger om naturmangfold og god økologisk tilstand i mange av vassdrag våre, og gir redusert bestand for flere fiskearter

23.april – inviterer NMBU til seminar om tematikken.

Kragerøvassdraget

Onsdag 13. mars holdt Miljødirektoratet et orienteringsmøte om det varslede pålegget til regulant Skagerak Kraft. Pålegget omfatter tiltak for reetablering av laks og effektiv toveis vandring av anadrom fisk og ål i Kragerøvassdraget. Norske Lakseelver og Kragerøvassdragets grunneierlag deltok på møtet, og vi er spente på den endelige tiltaksplanen som skal foreligge innen 1.juni 2026. Med ca. 70 kilometer elvestrekning har NINA (Norsk institutt for naturforskning) anslått et produksjonspotensial i vassdraget på mellom 34 000 og 80 000 smolt, som igjen kan gi grunnlag for årlige fangster på mellom 1900 og 4500 kg. laks. Kragerøvassdraget har dermed potensial til å bli et av de store laksevassdragene på Østlandet i framtiden.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube