Islendingen brenner for villaksen sin, men oppdrett i åpne merder er i ferd med å ødlegge også disse unike villaksstammene.

Patagonia med kampanjefilm mot åpne merder

Torsdag forrige uke lanserte Patagonia sin nye film om oppdrettsindustrien på Island. Filmen er en viktig del av stiftelsens kampanje mot lakseoppdrett i åpne merder og gir et godt innblikk i situasjonen med lus og rømminger på Island.

Professor emeritus i fiskehelse, Trygve Poppe, har en sentral fortellerstemme i filmen og forteller at erfaringene fra Norge bør skremme islendingene. Filmen ser du på Youtube. Den anbefales på det sterkeste.

I filmen treffer vi forøvrig konsernsjef Ivan Vindheim i Mowi. Han uttaler at det ikke finnes bevis for at rømt oppdrettslaks utgjør noen trussel mot de unike villaksstammene på Island. Vindheims uttalelser passer godt med Sjømat Norges strategi om å fornekte forskningskonsensus. Dagens Næringsliv kunne denne uka avsløre at Sjømat Norge ønsker at Vitenskapskomiteen for matsikkerhet (VKM) skal overta vurderingen av oppdrettslaksens genetiske påvirkning på villaksen fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Ønsket kommer etter at Sjømat Norge bestilte en rapport fra Nofima om farene ved genetisk påvirkning. Her konkluderte forskeren med at hun ikke fant noen bestandseffekt.

Vi tar med et sitat fra leder av VRL, Torbjørn Forseth i denne anledningen, hentet fra DNs dekning (+sak bare for de som har abonnement).

– Det er jo interessant at Sjømat Norge har bestilt en rapport fra en enkeltperson hos Nofima, som altså mener rømt oppdrettslaks i elvene på dagens nivåer ikke har negative konsekvenser. Samtidig er vi her 13 erfarne forskere fra syv ulike institusjoner som mener det finnes solid dokumentasjon på det motsatte, sier han og legger til at flere andre land nå har adoptert VRLs måte å vurdere og rangere truslene mot villaksen på.

Sjømat Norge har også bedt om at medlemmene av VRL skal byttes ut. Ingen av disse henvendelsene får noen konsekvenser for Miljødirektoratets vurderinger, opplyses det i artikkelen.

I forbindelse med dekningen i DN, uttaler generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, følgende:

–Vi ser at Sjømat Norge fortsatt velger en strategi med å så tvil om forvaltningens kompetanse. Norske Lakseelver forholder seg til almen forskningskonsensus om forholdet villaks og oppdrettslaks og hadde håpet at oppdrettsindustriens største organisasjon var forbi barnesykdommene.

NL mener forøvrig at strategien med å så tvil om forskning er noe vi ellers kjenner godt fra oljeindustrien. For å få til en endringspolitikk, må man være enige om problemet. Vi oppfatter dette som et forsøk på å trenere enigheten, og det vil sikkert få gehør hos politikere som velger å ikke se naturkatastrofen vi står ovenfor, på samme måte som mange i lang tid valgte å se bort fra klimavitenskapen.

Norske Lakseelver var tilstede på lanseringen av filmen, og kan melde at det er stor misnøye på Island med måten oppdrettsselskapene ødelegger villaksstammene på øya. I forbindelse med en pågående lovendring rundt oppdrett, har NL gitt høringssvar til islandske myndigheter. Her trekker vi fram erfaringene fra Norge og VRLs vurderinger av trusselfaktorene.

På Island traff vi også den finske skuespilleren Jasper Pääkkönen, som i Norge er mest kjent for serien Vikings hvor han spiller Halfdan den svarte. Pääkkönen er ambassdør for Patagonia og kritisk til skuespillerkollega Kristofer Hivjus laksereklame for Mowi.

- Etter mitt syn er Mowi et av de mest uansvarlige selskapene når det gjelder skade på miljøet på hele planeten, sier Pääkkönen i Dagbladets artikkel.

Risikorapport fra Havforskningsinstituttet

Den årlige risikorapporten for fiskeoppdrett kom i forrige uke.  Høy dødelighet på grunn av lusebehandling og perlesnormaneter fikk mye oppmerksomhet. Presentasjonen av rapporten ligger tilgjengelig på nett, i tillegg til selve rapporten som du finner på samme oppslag.

Her tar vi med første avsnitt av innlendingen (våre uthevinger):
«I all hovedsak finner vi de største utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft og dyrevelferd er på Vestlandet, fra Ryfylke til Hustadvika (produksjonsområde 2 til 5). Her ser vi at det er høy risiko for at lakselussmitten skal føre til en reduksjon i villaksbestandene og produktiviteten til sjøørret som beiter i områder med mye lus. Det er også en moderat til høy risiko for mer sårbare villaksbestander grunnet ytterligere innkryssing av oppdrettslaks i de fleste områdene. Det er rapportert lave rømmingstall de siste to årene, noe som bidrar til redusert risiko hvis dette viser seg å være en varig trend.

Også i år ser vi at dødelighetstallene er høye for oppdrettslaks i sjø, hovedsakelig forklart med vedvarende lakselus- og sykdomsproblemer. Også angrep av perlesnormanet høsten 2023 har gitt økt dødelighet.

Fra Nordmøre til Bodø går dødeligheten noe ned og ligger rundt landsgjennomsnittet på 15-16 %.  Det vurderes å være moderat til høy risiko knyttet til negative effekter av lakselus, spesielt for sjøørreten. I hele området vurderes det å være moderat til høy risiko for mer sårbare villaksbestander grunnet ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks, men også her har det vært lite rapportering av rømt oppdrettsfisk.

Fra Vestfjorden til Vest-Finnmark er det produksjonsområde 10, Andøya til Senja, som peker seg ut med moderat risiko knyttet både til negative effekter av lakselus på vill laksefisk, høyt forbruk av avlusningsmidler (deltametrin og emamektin) og økt sårbarhet hos villaksbestandene grunnet ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks.

I det nordligste og sørligste produksjonsområdet (Øst-Finnmark og Svenskegrensen til Jæren) er det kun forhøyet risiko knyttet til produksjonsdødelighet hos oppdrettslaks, de andre miljøpåvirkningene vurderes å bidra lite til redusert bærekraft, hovedsakelig på grunn av den lave produksjonen i områdene.».

Denne uken har forøvrig Norske Lakseelver og NJFF hatt møter med både Fiskeridirektoratets direktør Frank Bakke-Jensen og Havforskningsinstuituttes forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og genetikkforsker Monica Solberg. Tema for møtet med Fiskeridirektoratet var rømminger og merking av oppdrettslaks. Møtet med Havforskningsinstituttet var et orienteringsmøte om arbeidet deres framover.

Red skin disease

Torsdag 8. februar arrangerte Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norske Lakseelver et fagseminar om den alvorlige laksesykdommen Red skin disease (RSD). Møtet ble støttet økonomisk av Miljødirektoratet. Red skin disease ble første gang påvist i Enningdalselva i 2019. Sykdommen utvikler seg svært raskt på stor laks med god kondisjon, etter at de har vandret fra sjøen og opp i elva. Nå er målet å etablere et nytt forskningsprosjekt. Du kan lese mer her.

Habitattiltak i Eira i 2024?

Som en del av oppfølgingen av de nye konsesjonsvilkårene i Aurareguleringene, planlegges det endelig habitattiltak i Eira. Undersøkelser utført av NINA (Norsk institutt for naturforskning) har påpekt mangel på skjul for eldre ungfisk som den største flaskehalsen for fiskeproduksjon, og det er det som nå skal utbedres på fem utvalgte tiltaksområder i elva.

Sweco har på oppdrag fra Statkraft utarbeidet et forslag til en detaljplan for habitattiltak og fjerning av sedimentert finstoff fra elvebunnen. Sammen med Eira elveeierlag har Norske Lakseelver gjennomgått planen og gitt våre foreløpige merknader til myndighetene.

Vassdragsnaturen i Aura og Eira har betalt en høy pris etter at 2/3 av vannet ble fraført dalføret på 1950-tallet, og vi har derfor høye forventninger til Statkraft i dette prosjektet. Vårt ønske og mål er at tiltakene starter opp allerede i 2024 og at det legges opp til enda mer omfattende habitattiltak enn det som skisseres i SWECOS detaljplan.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube