Rømt oppdrettslaks fanget i Surna i 2023.

Kunnskapsløft om rømt oppdrettslaks

Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Surna Elveeierlag og Norske Lakseelver skal de neste tre årene sørge for et kunnskapsløft om rømt oppdrettslaks i Surna og andre elver i Møre og Romsdal.

- I Kunnskapsløftprosjektet skal NINA vurdere konsekvensene av genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks på biologien til villaksen i Surna, og om effektene skiller seg fra det man vet fra andre elver i Norge. Vi skal forsøke å finne ut hvor farlig den rømte oppdrettslaksen er for Surnalaksen, sier prosjektleder Eva Thorstad fra NINA. Les mer på våre nettsider.

Det står fortsatt veldig dårlig til i Tana

Situasjonen for de ulike laksebestandene i Tana viser fortsatt en generelt negativ status med eksepsjonelt lave gytebestander og lave estimater for høstbart overskudd. Antallet store flersjøvinterlaks var fortsatt lavt, i tråd med det forskerne forutsa for 2023. Den generelt lave tilbakekomsten av ensjøvinterlaks fortsatte, og det forventes derfor at returen av flersjøvinterlaks også vil bli lav i 2024. Det vil sannsynligvis ikke bli noen bærekraftig overskudd tilgjengelig.

Gitt den kritiske røde statuskategorien for ti av tolv vurderte områder, er rådet fra forskerne at det ikke bør finne sted noe fiske før prognosene indikerer et høstbart overskudd. Les hele rapporten.

Pukkellaks og sjølaksefiske

Anne Kristine Linnestad (H) har stilt spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hvordan sjølaksefiskerne kan involveres i uttaket av pukkellaks i 2025. Som ministeren påpeker i sitt svar, er det mange uriktigheter i bakgrunnsnotatet til Linnestad. NL mener Bjelland Eriksen svarer godt, men han kunne også ta med erfaringene fra NINAs forsøk med notfiske etter pukkellaks i 2023.

Det ble fisket med to forskjellige nøter gjennom den ordinære fangstsesongen for atlantisk laks i sjøen i Varangerfjorden. Målet var å se hvor stor bifangstdødeligheten var. Av villaksen som ble fanget, var 60 % og 64 % døde eller så skadet at de ikke kunne gjenutsettes i henholdsvis nota med 58 mm og 62-64 mm maskevidde. Dette tilsvarer at det ble fanget 19 pukkellaks per laks som døde i nota med 58 mm maskevidde og seks pukkellaks per laks som døde i nota med 62-64 mm maskevidde.

NL mener at en så høy bifangstdødelighet ikke forenelig med at nøter kan benyttes etter pukkellaks utover det som det åpnes for i de ordinære fisketidsbestemmelsene for atlantisk laks i sjø i Finnmark. Hadde man gjort slik sjølaksefiskernes organisasjoner ønsket, og åpnet Tanafjorden for notfiske etter pukkellaks, ville det vært en katastrofe for de gjenværende bestandene i Tana.

Kunstig intelligens mot pukkellaks

I fjor ble det gjort forsøk i Kongsfjordelva med å bruke kunstig intelligens til å skille villaks og pukkellaks i fangstkammeret i fella i elva. Nå er fire teknologileverandører invitert inn i en konkurranse for å videreutvikle teknologien. Totalt 15 millioner kroner er satt av til å få utviklet løsninger som gjenkjenner og fjerner pukkellaksen ved hjelp av kunstig intelligens. Dette skal gjøre sorteringen av fisken i fiskefellene enklere. Målet er at kun pukkellaksen blir fanget, mens vanlig laks, sjøørret og sjørøye sluses raskt forbi fella og kan svømme videre oppover elva.

Det er Statsforvalteren i Troms og Finnmark som leder prosjektet, som du kan lese mer om her.

Husk at du på våre  nettsider kan følge laksenorge både med nyheter fra medlemselvene og nyheter fra andre media.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube