Om Havbrukutvalgets innstilling

I går la Havbruksutvalget fram sin NOU om en Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Her er Norske Lakseelvers første vurderinger.

Hvor mye oppdrettslaks skal tillates produsert i ett område? Havbruksutvalget drøfter dette i lys av mulige reguleringsvirkemidler. Et nytt virkemiddel som foreslås er det de kaller miljøfleksibilitet. Her kan oppdretterne få økning i kapasiteten gjennom å oppfylle særskilte miljøkrav.

Miljøfleksibilitet er foreslått som en integrert del av tillatelsessystemet. Tanken er at denne ordningen skal omfatte alle nåværende og framtidige tillatelser og målet er en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Utvalget mener at dette byr på store muligheter blant leverandører som evner å utvikle tilpassede og fremtidsrettede løsninger.

Det er først og fremst luseutslipp som skal reguleres gjennom et slik teknologiskifte, ifølge forslaget. NLvurderer det slik at teknologi som hindrer luseutslipp også egner seg godt til oppsamling av avfallsstoffer, samt er mer rømingssikker.

I et litt byråkratisk språk, skisseres løsningen slik: «En kan tenke seg et system der dagens tillatelseskapasitet (MTB) gjennom en justeringsfaktor gir rom for en større tillatt biomasse (justert MTB) dersom denne benyttes i null- eller lavutslippsteknologi. Justert tillatelseskapasitet er justeringsfaktoren multiplisert med dagens tillatelseskapasitet. Justeringsfaktoren må dermed være større enn 1 for å gi økt tillatelseskapasitet.»

Oversatt betyr det at om oppdretterne går over til å benytte merder som ikke slipper ut lus, vil de kunne gange tillatelsesvolumet sitt med justeringsfaktoren. Hva denne justeringsfaktoren skal være, sier ikke utvalget noe om. Det blir dermed opp til politikerne som skal vedta et slikt system å finne en fornuftig justeringsfaktor.

I Menon Economics rapport, Nye virkemidler for vern av miljø, bedre fiskevelferd og økt verdiskaping, som ble bestilt av Reddvillaksen og Norske Lakseelver, og levert til utvalget gjennom muntlige og skriftlige innspill, foreslås det en justeringsfaktor på 1,5. Økonomene beregnet at dette ville gi gode nok insentiver til å endre produksjonsteknologien.

I Sjømatbedriftene og Norske Lakseelvers felles innspill til Fiskeriministeren – et innspill som ble oversendt Havbruksutvalget – var forslaget en justeringsfaktor på 3. Denne faktoren (3X) ble av oppdrettsselskapene som er organisert i Sjømatbedriftene, vurdert til å være nødvendig innbyttefaktor for å kunne insentivere et større teknologskifte, og er også målbåret av oppdretterne Sindre Eide og Hofseth Aqua.

Med en justeringsfaktor på 3, vil et oppdrettsselskap som bytter til ny, lusefri teknologi, få en tredobling av tillatt mengde fisk de kan produsere.

Norske Lakseelver synes NOUens vurdering av en justeringsfaktor virker fornuftig: «Dersom faktoren settes til riktig nivå, kan ordningen – innenfor rammene av øvrig regulering – bidra til at næringsaktørene internaliserer en større del av den eksterne virkningen de påfører andre aktører og miljøet, og samtidig bidra til å øke samlet verdiskaping gjennom økt produksjon.»

Det er også viktig at politikerne diskuterer og ser på en slik justeringsfaktor i sammenheng med evt. andre virkemidler, slik at de sikrer en best mulig løsning. Løsningen må være så god at den gir en kraftig reduksjon i antall fisk i åpne merder og dermed en miljøforbedring, og at både leverandørindustrien (de som bygger nye anlegg) og oppdretterne sikre rammebetingelser. Det siste er nødvendig for at ballens skal begynne å rulle.

Utvalget skriver også at en omlegging til null- og lavutslippsteknologi vil kreve betydelige investeringer med en langsiktig tidshorisont. Dette taler for at justeringsfaktorer bør ligge fast over tid og på tvers av produksjonsområder for å sikre forutsigbarhet. Her kunne man selvfølgelig tenkt seg en fallende justeringsfaktor, slik at det ville vært enda større insentiver til å hoppe først. Det hadde forsvart en høyere faktor i starten.

Som utvalget selv sier det; «Miljøfleksibilitetsordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Dette byr på store muligheter blant leverandører som evner å utvikle tilpassede og fremtidsrettede løsninger.»

Norske Lakseelver er fornøyd med at utvalget har lyttet til de innspillene som er levert. Vi mener det nå er viktig å synliggjøre mulighetene som ligger i en slik transformasjon av oppdrett over i mer rømningssikre anlegg som ikke slipper ut lakselus og som kan samle opp avfallsstoffer. Dette kommer vi til å jobbe med i våre møter med politikerne framover.

Dette er altså en variant av en konverteringsordning, slik NL, Reddvillaksen, Menon Economics og Sjømatbedriftene har foreslått, og som også er anbefalt i felles høringssvar til forslag om Etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser, fra Naturvernforbundet, NU, Norske Lakseelver, Reddvillaksen, NJFF, Sabima og WWF (Villaksalliansen).

I vårt felles høringssvar het det: «Vi mener at en ny ordning med tildeling av vekst samtidig må gi insentiver til en miljøforbedring i eksisterende oppdrett av fisk. Våre organisasjoner ber derfor departementet om å se nærmere på forslaget til en ordning som stimulerer til å redusere miljøavtrykket, og som samtidig gir mulighet for miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien. Vi ber derfor om at Menons forslag om å tilby økt biomasse i bytte mot at konsesjoner med stort miljøavtrykk konverteres til anlegg med gitte funksjonskrav vurderes.»

En slik konverteringsstrategi er også foreslått av Roger Hofseth, Administrerende direktør i oppdrettsselskapet Hofseth International. Konverteringsstrategien som er foreslått av Menon og Hofseth vil oppfylle alle kravene i § 1. Formål i høringsdokumentet «Utkast til forskrift om tildeling av tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann til miljøteknologiformål.»

Norske Lakseelver mener at denne langsiktige strategien har gitt god uttelling. Det hele begynte med en idé vi lanserte i en kronikk i Kyst.no, før vi gikk videre med å bestille en utredning fra Menon sammen med Reddvillaksen. Deretter har det blit jobbet systematisk med dette.

Slik den politiske situasjonen er på Stortinget nå, er Frp, H, V, MDG og KrF varme tilhengere av ideen om konvertering, eller miljøfleksibilitet som det kalles i NOUen (justeringsfaktor). Mange enkeltpolitikere i Ap og Sp har også vært veldig positive. Rødt og Sv er mer negative. 

NJFF og Norske Lakseelver skal arrangere Fleslandsseminaret 26/10. Her kommer sentrale stortingspolitikere for å diskutere Havbruksutvalgets innstilling. Det blir helt sikkert en interessant debatt. Seminaret er gratis - med deg på her!

NOUen diskuterer også flere andre av NLs kampsaker. Den foreslår blant annet å fjerne unntaksveksten i Trafikksystemet, noe Villaksalliansen har jobbet lenge for. Det er også forslag i NOUen som i første omgang virker bekymringsfulle. Blant annet at oppdretterne skal kunne betale seg unna lusebehandlinger og dermed kunne holde fisk med høyere lusenivåer. NL vil nå jobbe for å forene alle gode villakskrefter i et godt høringssvar til denne utredningen, som trolig er vår største mulighet til å gjøre en innsats for villaksen som virkelig monner.

Husk at du på våre  nettsider kan følge laksenorge både med nyheter fra medlemselvene og nyheter fra andre media.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube