Nyhetsbrev for glade lakser
Problemer med visningen? Åpne i nettleser
Nyhetsbrev fredag 23. juni

Største så langt?

Søndag 4/6 vil nok ruve godt i fangstjournalen til Tom A. Heiberg. Da landet han nemlig en hanlaks på hele 128 cm og 22 kilo på Horgøien i Gaula. Fisken ble tatt på flue og satt tilbake i elva. Det er hittil den største vi har hørt om i år.

Tom sier til Norske Lakseelver at dette er den desidert største han har landa, selv om han har hatt på tilsvarende fisk i Lakselv tidligere. Med en tidligere pers på 12,5 kg, blei det et solid opprykk for fiskeren som har fiska jevnt i Gaula siden 1992. Han var utrolig fornøyd med at alt gikk bra og at han kunne sette ut fisken igjen på en skånsom måte. Tom er nå i Lakselv, hvor han skal prøve lykken noen dager. Vi ønsker ham og alle andre laksefisker «skitt fiske» gjennom sommeren.

Men alt er ikke rosenrødt

Miljødirektoratet har i møte med Norske Lakseelver uttrykt bekymring for innsiget til lakseelvene i år, basert på rapporter fra rundt om i landet. De understreker imidlertid at det er tidlig i sesongen foreløpig og at mye fremdeles kan skje. Det kan hende at laksen kommer seint i år. Direktoratet mottar rapport fra NINA i uke 27, og vil vurdere evt. endringer i fiskereguleringene etter dette.

Både stor- og mellomlaksinnsiget til Trondheimsfjorden, som overvåkes gjennom forskningsnøtene på Agdenes er det laveste som hittil er registrert siden 2013. Smålaksinnsiget er også det laveste, selv om dette ikke har startet helt ennå. Med tanke på at oppdrettsområde 6 i fjor havnet på gult fordi lakselusa nå dreper over 20% av utvandrende laksesmolt, kan det også være grunn til ekstra bekymring. Trass i brukbar start, har det vært heller labre fangster den siste tiden i elvene rundt Trondheimsfjorden.

I Namsenfjorden ser det bedre ut, men heller ikke her er det noe jubelår. Kun fire år i tidsserien har vært dårligere. Namsen har så langt ikke fisket spesielt bra, med bare litt over 900 laks landet innen midten av uke 25. I 2021 (som var et dårlig år) var det på tilsvarende tid landa om lag 1600. I Rogaland var det pr utgangen av uke 24 fisket ca. 1/3 av fangstene i fjor i overvåkningsnota i Nedstrandsfjorden (fjoråret der var imidlertid noe over pari). Det er også lite laks som har gått i trappa i Bjerkreim sammenliknet med «normalen».

Fra Skandinavisk Naturovervåkning, som videoovervåker oppgangen i 18 elver, meldes det at «oppvandringen nå har tatt seg opp i en rekke vassdrag, mens andre fortsatt venter på laksen. Generelt sett er det stor variasjon i år, men sein vår med kaldt vann, samt lite vann i noen av elvene gjør at det er vanskelig å konkludere rundt årets innsig pr. i dag. Flere vassdrag trenger nå regn for å få fart i sakene, mens det lengst mot nord fortsatt pågår snøsmelting.»

Hyggelig Villaksens dag på Holmfoss

Frammøtte fikk oppleve Numedalslågen på sitt fineste, men det gode været og elvetemperatur 19C gjorde at laksen ikke var i bettet. Det ble likevel en fin dag, med kaffekos og litt bading. Dyktige instruktører underviste i mark-, flue- og slukfiske, og mange tok seg en tur gjennom villaksstien som var hengt opp.

Ikke lurt med laks over Vamma

En ny utredning av mulighetene for utvidelse av anadrom strekning i Glomma, konkluderer med at det ikke er å anbefale med tanke på konkurranseforholdene og smitterisiko mot en rekke andre særegne fiskearter i Norges mest artsrike vassdrag. Glomma har naturlig anadrom strekning fra utløpet ved Fredrikstad og opp til Vamma. Mandatet for utredningen var å belyse muligheter og begrensninger samt evt. konsekvenser ved innføring av laks oppstrøms dagens vandringshinder og fortrinnsvis helt opp til Innlandet fylke. Saken ble politisk behandlet i fylkestinget i Innlandet den 13. juni. Der ble det fattet følgende vedtak, mot administrasjonen og fylkesutvalgets innstilling: «Innlandet fylkeskommune arbeider videre for å vurdere om det, som et nasjonalt tiltak, er mulig og ønskelig i et samfunnsmessig perspektiv å la Glommalaksen som er en egen laksestamme, svømme fritt i hele Glomma opp til Os i Østerdalen.»

Rapporten understreker samtidig at situasjonen for Glommalaksen er prekært dårlig og at det er nødvendig å la laksen utnytte naturlig strekning opp til Vamma for å sikre at denne stammen blir naturlig selvreproduserbar. Men det det forutsetter en rekke avbøtende tiltak knyttet til de eksisterende tre vannkraftanleggene i Sarpsfossen (Hafslund, Sarp og Borregaard), men også ved det planlagte Sarp 2 vannkraftverk dersom fisk skal overleve vandring forbi disse.

Pukkellaksen på vei

I nord er det mange meldinger om pukkellaksfangst langs land. Det er stort sett sportsfiskere som melder, men også enkelte sjølaksefiskere melder om en del fangster. Fellefangsten har foreløpig ikke meldt om fangster, så pukkellaksen er ennå ikke gått på elvene. Her kan du følge pukkellaksuttaket i fellene i elvene. Sjølaksefisket rapporter ikke før etter sesong, på samme måte som de gjør med atlantisk laks. Dermed får ikke lokal forvaltning eller statsforvalter løpende oversikt over innsig og fangster.

Møte med Klima- og miljødepartementet

Norske Lakseelver har i et møte med KLD gjennomgått status og utfordringer for villaksen, og spilt inn følgende til Klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, som skal besøke pukkellaksfeller i Finnmark på mandag. For å styrke villaksen bør KLD;

Hindre fiske på blanda bestander i sjø

Spesielt ille er det at det fiskes i Trondheimsfjorden på laks tilhørende Steinkjervassdraget, som ikke er åpnet for laksefiske og reetablert etter gyrobehandlingen.

Innføre løpende fangstrapportering i sjø

I elv er det løpende fangstrapportering for å kunne ha data til Midtsesongevaluering. Digitale systemer er tilgjengelig for sjølaksefiskere og det må kreves at dette benyttes løpende til både pukkellaks og atlantisk laks. Disse data må være tilgjengelige for elveforvaltningen, ettersom de hører med i innsigsberegninger og er avgjørende for å gjennomføre elvevise midtsesongevalueringer.

Innføre nasjonalt fiskerregister for å kunne følge opp fiskere i sesong ift. oppdaterte fiskeregler mm

Jegerregisteret kan med enkle grep utvides slik at vi får en unik ID på de som skal fiske anadrom fisk. Med strenge kvoter er dette viktig, og vil lette arbeidet for elveoppsynet i oppfølging av fiskerne.

Styrke veilederrollen til forvaltningslagene

Viktig å sikre økonomisk støtte til de lokale forvaltningslagene. Sikre at Statsforvalterne har både kompetanse og kapasitet til å bistå lokal lakseforvaltning.

Legge til rette for at Miljødirektoratet kan evaluere ordningen med pliktig organisering ordningen med pliktig organisering av den lokale forvaltningen etter 10 år med forskrift.

Jobbe for økte forskningsmidler til sykdommer på villaks

Spesielt må det lyses ut et forskningsprosjekt på Red skin disease.

Minimalisere lakseluspåvirkning

KLD bør jobbe sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for å fremme en konvertering av dagens konsesjoner til konsesjoner som krever lukkede merder i sjø . Økt biomasse for de som bytter og gradvis avgift for de som ikke bytter er foreslått av både villaksrepresentanter og oppdrettere.

Rømming av oppdrettslaks

KLD bør jobbe sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for å merke all oppdrettslaks fysisk gjennom å pålegge fettfinneklipping. NFD har bedt Fiskeridirektoratet om en felles sporingsløsning som ikke er kommet. Evaluere ordningen med utfisking av oppdrettslaks (OURO), som bør.

Vanndirektiv og vannkraft

Sørge for fortgang i gjennomføringen av vanndirektivet og sørge for gode, toveis vandringsløsninger for fisk og ål i vassdrag. Utrede mulighetene for å begrense effektkjøring i elver og heller benytte kraftverk med utløp til sjø eller magasin til dette. Benytte miljødesign som metode i revisjonsprosesser. Budsjetter må tilpasses dette og Norske Lakseelver foreslås at det utredes et fond etter ENOVA-modellen, hvor ett øre per kwt avsettes til miljørestaurering av vassdrag.

Forskrift om nasjonale laksevassdrag og -fjorder

Ferdigstille forskrift og formidle kunnskapen til kommunal sektor. Få nasjonale laksefjorder og -vassdrag inn i arealplanverktøy.

Pukkellaks

Fortsette det gode arbeidet med bekjempelsesstrategi og sørge for nok midler også i partallsår til å bygge nye feller og beredskap. Evaluere og lære av bekjempelsen i 2023.

Husk at du på våre  nettsider kan følge laksenorge både med nyheter fra medlemselvene og nyheter fra andre media.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebooknett Instagram og YouTube

. +47 91568229
Endre dine opplysninger | Meld deg av e-postlisten
Mailmojo