Sesongen er i gang!

Da var den etterlengtede sesongen i gang i de aller fleste elvene rundt om i Norge. Norske Lakseelver ønsker alle elveforvaltere, rettighetshavere og sportsfiskere en fantastisk sesong. I år ser det i alle fall ut til at vi slipper tørke utover sesongen, og laksebørsene rundt om har allerede begynt å fylles av gode fangster. Her er en liten videohilsen fra oss. Spre den gjerne. Nrk dekket også sesongstart.

Premiere på laksefilmer

Norske Lakseelver har vært i studio hos Naturkanal1 for å sette ekstra fokus på villaksen. Vi har fått med oss leder av Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, til å forklare utfordringene. Det resulterte i to episodefilmer som nå lanseres. Premiere er 6/6 kl 20:30. Episode 2 kommer 13/6 kl 20:30. Til høsten kommer tredje sesong med nye episoder fra medlemselvene våre. I år er det Namsen, Steinsdalselva, Skauga, Gaula, Verdalselva, Figgjo, Sokndalselva, Bjerkreimselva, Dirdalselva, Årdalselva og Suldalslågen som står for tur.

Pukkellaks så langt

Det er foreløpig ingen meldinger om større mengder pukkellaks observert i havet. Noen tidligere observasjoner 100 nautiske mil ut for Bodø har vært i størrelsesorden som i 2021. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har heller ikke mottatt noen observasjoner. Nrk har lagd en større reportasje om bruk av kunstig intelligens mot pukkellaksen i Kongsfjordelva/Storelva. Norske Lakseelver besøker Kongsfjordelva i juli og vil være til stede med filmteam fra Naturkanal1.

Gyro overfor sperra i Driva

I Driva ble det med e-DNA påvist G. salaris på oversiden av sperra fra prøver tatt høsten 2022. Det betyr at selv om sperra har vært i funksjon siden 2017, finnes det ungfisk av laks, hybrider (laks + ørret) eller andre vertsfisk med G. salaris på oversiden. Det kan bli aktuelt med en behandling med klor i øvre deler av Driva høsten 2023. Nødvendig planlegging og organisering av en slik aksjon er under arbeid. Dersom det påvises G. salaris ved prøveuttakene høsten 2023 vil en slik behandling bli igangsatt i september. Mer her.

Red skin disease

Dessverre har den fryktede Red skin disease dukket opp i Enningdalselva i år også. Forskerne er fortsatt ikke helt sikre på hva dette skyldes, og myndighetene evner ikke å ta ansvar for å finne det ut. Norske Lakseelver krever nå at Mattilsynet får ekstra ressurser og at forskerne får midler til å forske på problemet. Dette rammer en nasjonal lakseelv og er en potensiell katastrofe for all villaks i Norge. Det er dermed ikke holdbart at det ikke settes inn mer krefter på å løse problemet. Les mer om hudsykdommer på laks på nettsidene våre.

Etterlyser sporingsløsning

Norske Lakseelver har etterlyst den felles sporingsløsningen som Fiskeridirektoratet i fjor fikk i oppdrag av Fiskeridepartementet om å få på plass. Foreløpig har ikke direktoratet utlyst noen konkurranse om en slik løsning, selv om departementet påpekte at dette var et prioritert område i fjor! Norske Lakseelver påpeker i den anledning at rømming av oppdrettslaks ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utgjør en av de største truslene mot de norske villaksstammene og at en sporingsløsning som ikke sørger for umiddelbar, visuell gjenkjenning av rømt oppdrettslaks, vil være et verktøy med lav nytteverdi. NL mener derfor at fettfinneklipping må være ett av kriteriene i en sporingsordning.  Fettfinneklipping vil synliggjøre for sportsfiskere og lokal forvaltning at det er fisk som skal avlives umiddelbart. Med dagens forvaltning i lakseelvene, hvor man har strenge regler for uttak av villfisk og lav beskatning av bestandene, er det presterende at rømt oppdrettslaks ikke settes tilbake i elva ved en feiltakelse. Les saken på Kyst.no

Norske Lakseelver oppfordrer i den forbindelse alle forvaltningslag og sportsfiskere til å ta skjellprøver!

Ingen redusert vannføring i Åbjøra

NTE (Nord-Trøndelag Energi) har ønsket å endre sommervannføringen i Åbjøra, men har fått nei av NVE. Innspill fra elveeierlaget og Norske Lakseelver har påpekt problemene med å endre vannføringsregimet. Norske Lakseelver anbefalte at søknaden avslås og at det i stedet gjennomføres en vilkårsrevisjon i vassdraget, for å komme frem til den beste, miljøbaserte vannføringen i Åbjøravassdraget. NVE har dermed tatt våre og elveeierlagets innspill til følge.

Bindal kommunen fattet i kommunestyret den 18.10.2021 vedtak om å sende inn krav om vilkårsrevisjon for Åbjøravassdraget. Kommunen påker at målet med revisjonen må være at hele Åbjøravassdraget får en helårlig minstevannføring, slik at en når miljømålene som er satt for vassdragene i Regional plan for vannforvaltning. I kravene ber kommunen blant annet om at det gjøres undersøkelser i vassdraget med miljødesignmetodikk for å tette kunnskapshull. NVE har mottatt kravet, men ikke fattet vedtak om åpning. Det at NVE har mottatt et krav der minstevannføring er sentralt og at vannforekomstene ligger på vedlegg 2 med miljømål 2033, er i seg selv en sterk indikasjon på at NVE kommer til å åpne for vilkårsrevisjon innen rimelig tid.

Nasjonal lakseelv og veibygging

Hvis E6 Gyllan – Kvål skal bygges ut med 100 – 110 km/t fartsgrense, vil det påvirke Gaula kraftig. Nye E6 skal legges både langs etter og over Gaulas hovedløp, noe som vil kreve omfattende inngrep både i og ved elvas hovedløp, i viktige sideløp, våtmarker og naturtyper. Norske Lakseelver er skeptiske og påpeker at dette bryter med både verneplan for vassdrag og beskyttelsesregimet som skal ligge i det å være en nasjonal lakseelv. Gaula er et Nasjonalt laksevassdrag. Det betyr i utgangspunktet at nye inngrep som kan skade villaksen ikke er tillatt. Beskyttelsen av laksens leveområder i disse vassdragene skal styrkes og leveområder som er i god forfatning vil bli sikret og leveområder som ikke er optimale skal restaureres. De nasjonale laksevassdragene skal også prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Reguleringsplanen for E6 Gyllan – Kvål vil medføre betydelige inngrep i laksens gyte og oppvekstområder i både hovedløp og sideløp. Som eksempel vil gyteområdet ved Røskaft bli sterkt berørt av forbygning i forbindelse med brokyssing av elva. Etter det vi har kunnskap om, er dette er et av de viktigste og mest benyttede gyteområde nedstrøms Gaulfossen. Planlagte sikringstiltak på strekningen vil også gi omfattende inngrep i vassdragsbeltet. Dette vil medføre store tap av flom- og kantvegetasjon og således forringe kvaliteten på viktige leveområder for anadrom fisk - både i hovedløp og i sidevassdrag. Høringsinnspill er sendt Melhus kommune.

Torskeoppdrett påvirker laks

Norske Lakseelver er kritiske til torskeoppdrett på lokalitet Straumsnes i den nasjonale laksefjorden Sognefjorden, og har avgitt høringsinnspill sammen med medlemslag i elvene Vikja, Nærøydalselva, Lærdalselva, Flåmselva, Aurlandelva, Årdalsvassdraget og Årøyelva.

Torskeoppdrett som det søkes om i Vik kommune vil utelukkende ha negativ påvirkning på villaks og sjøørret. Trolig i mindre grad enn fra lakseoppdrett, men summen av negativ påvirkning på de sårbare laksebestandene i Sognefjorden vil øke. Særlig påvirkning fra smittsomme sykdommer og parasitter som lever på både torskefisk og laksefisk vil øke.

Skottelus (Caligus elongatus) kan leve og formere seg på flere fiskearter. Generelt er rognkjeks, lyr, sjøørret, sild, sei og torsk sterkt foretrukket som verter. Skottelusa kan også leve på laks, og ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2022 er skottelus et økende problem i lakseoppdrett. Med etablering av torskeoppdrett, og dermed flere hundre tusen torsk på et lite område, kan risikoen for oppformering, økt forekomst og økt smittepress fra skottelus mot villfisk i område rundt Straumsnes øke. Både skottelus og lakselus er kjente verter for en mikroorganisme som kan føre til kraftig vevsskade og betennelsesreaksjoner i gjeller, bukhule og tarm hos laks.

Norske Lakseelver og medlemselvene mener at torskeoppdrett på lokalitet Straumsnes, med potensial for oppformering av parasitter som trives på laksefisk, er ikke forenlig med at Stortinget har oppnevnt Sognefjorden som nasjonal laksefjord. Laksen her skal ha særlig beskyttelse!

Innspill Havbruks til havs

Norske Lakseelver og NJFF ber Fiskeridirektoratet og andre relevante myndigheter om å lytte til rådene fra forskerne som sier at mer kunnskap om villaksen vandringer er nødvendig før man går videre med konsekvensvurderingene for havbruk til havs. Våre organisasjoner ber også om at risikoen for uønskede hendelser som rømming og spredning av lakselus og andre patogener fra HTH-anlegg utredes nærmere før man går videre med konsekvensvurderingene.

Innspill Nøstbakkenutvalget

Norske Lakseelver og NJFF har levert fellesinnspill til utvalget som jobber med en NOU om lakseoppdrett. I tillegg har Norske Lakseelver levert innspill sammen med Sjømatbedriftene om en konverteringsordning som skal sørge for at oppdretterne bytter til teknologi som ikke slipper ut lakselus.Våre og andres innspill kan leses her.

Husk at du på våre  nettsider kan følge laksenorge både med nyheter fra medlemselvene og nyheter fra andre media.

Du kan følge Norske Lakseelver på Facebook, nett , Instagram og YouTube